Eika i Gernika

Eika var et førkristent hellig symbol for baskerne. Generasjoner fra samme eiketre har alltid stått på denne plassen på høyden over Gernika, og her samlet folkets menn seg for å vedta lover og fatte avgjørelser.

Etter Spanias okkupasjon av Baskerland kom kongene hit for å sverge å forsvare baskernes gamle lover. Presidenten i dagens autonome Baskerland kommer også hit etter valgene for å avgi sin presidented under eika.

Man vet at dette stedet var et baskisk parlamentssamlingssted siden middelalderen, og man antar stedet har huset folkeforsamlinger siden lenge før den tid.

I dag rommer bygningen ved eika Bizkayas regionale parlament. I bakgrunnen skimtes den eldre eika. Baskerland har flere steder med hellige eiketrær.

(Med reservasjoner: http://.en.wikipedia.org/wiki/Gernika)

Drømmen om et sted på jord

Folkeretten gir baskerne adgang til selv å bestemme sin framtid, men verken Spania eller Frankrike er kjent for å respektere urfolkstrettigheter eller rettighetene til historiske nasjonale minoritetsfolk. I internasjonale undersøkelser befinner landene seg i klasse med Tyrkia - som de forøvrig gjerne vil ha inn som nytt medlem i EU.

Siden middelalderens kongedømme Navarra var det kun noen måneder fra 1936 til 1937 at deler av Baskerland hadde en utvidet grad av selvstendighet, innrømmet av den andre spanske republikk som Franco knuste med støtte fra Hitler-Tyskland om Mussolinis Italia.

Franco kalte forøvrig de baskiske provinser for "forræder-provinsene".

(Med reservasjoner: http://no.wikipedia.org/wiki/Baskerland)

Politisk fange

Jakoba Terrones (plakatbildet) er blant de mange baskere tiltalt og dømt for "støtte en terroristorganisasjon", en sak for den spanske spesialdomstolen Audiencia Nacional. Saken ble startet av dommer Baltazar Garcon i 1998. Terrones ble arrestert den 31. oktober 2001 og befinner seg ennå i spansk varetektsfengsel. Terrones tilhører gruppen mistenkte i 18/98-saken som arbeidet for amnesti for baskiske politiske fanger: Gestoras Pro Amnistia.
Les mer om den rystende rettsaken i dagens Vest-Europa:
(Se: http://www.ehwatch.org)

Illegal politiker

Arnaldo Otegi er leder for det basksike sosialistpartiet Batasuna, et parti spesialdomstolen Audiencia Nacional har stemplet som ulovlig.

Otegi har flere ganger vært framstilt for denne særdomstolen, anklaget for medvirkning til terrorisme. Denne uke ble han løslatt mot kusjon på flere hundre tusen euro. Otegi regnes som en av de politiske nøkkelfigurer i fredsprossessen alle venter på i Baskerland.

Kneblet ytringsfrihet

Baskerne demonstrerer stadig for mennskerettigheter, ytringsfrihet, sivile- og politiske rettigheter.

Siden 1998 har spanske myndigheter stengt en rekke baskiske mediabedrifter. Både aviser, radiostasjon og magasin er alle stengt, anklaget for medvirkning til terrorisme. Amerikansk inspirert antiterrorlov gjør det enkelt for Spania og angripe alle organisasjoner de føler truer Spanias enhet. Likeså en lov om politiske parti, spesialkonstruert for baskerne.

Den spanske spesialdomstolen Audiencia Nacional kjører harde prosesser mot baskere og deres organisasjonsliv. Flere politiske parti er forbudt.

Audiencia Nacional, opprinnelig etablert av fascisten Franco etter borgerkrigen, er kraftig kritisert fra internasjonalt hold på grunn av sin mangel på uavhengighet og åpenbare politiske slagside. Baskerne kaller domstolen "den moderne spanske inkvisisjon".

Parlamentssalen i Gernika

Siden middelalderen har baskerne fra Bizkaya samlet seg på dette stedet for å lage lover og avgjøre tvister.
I skyggen av det symbolske eiketreet utenfor fant de første parlamentssamlinger sted. Etter den spansek erobringen a kongedømmet Navarra, som er det nærmeste baskerne noensinne har vært en full statsdannelse, kom de spansek konger hit. De kom for å sverge troskap og avga løfte om å beskytte de basksike lover. I våre dager kommer den nyvalgte basksike president hit for å avlegge sin presidented.

Ruinen Gernika i 1937

 

Gernika - 69 år etter

Ennå finnes eldre baskere som husker den forferdelige ettermiddagen, mandag 26. april 1937 i den vesle byen Gernika i Baskerland.

Det var markedsdag i byen som var full av folk, også mange flyktninger fra borgerkrigen. Ved 16-tiden kom de første tyske bombeflyene. Før dag var blitt natt var Gernika forvandlet til en brennede ruin.

Bombingen av Gernika var historiens første terrorbombing av sivile mål.

Omkring 25 bygninger stod igjen da de tyske og italienske flyene dro tilbake til basen ved Vitoria-Gasteiz.

Tross tusenvis av vitner til flyene hevdet fascisten Fransisco Franco til sin død at bombingen ikke hadde funnet sted. Ingen vet hvor mange som ble drept, men det er anslått at omkring 1.500 mennesker døde.

Tortur og menneskerettighetskamp

Unai Romano før og etter arrestasjon av spansk politi.

Mange tusen baskere har klaget over spansk politis bruk av tortur siden demokratiseringsprosessen i Spania startet på midten av 1970-tallet. Noen er beviselig drept eller kraftig lemlestet under tortur, men i de fleste - og nyere tilfeller der mer moderne torturmetoder er tatt i bruk, er det svært vanskelig å bevise torturbruken.

I de tilfeller der bevisene har vært overveldende, og det dreier seg om en håndfull tilfeller, er ansvarlige i det beryktede Guardia Civil - Sivilgarden dømt til symbolske fengselstraffer. Senere er de benådet - og forfremmet. Denne rettspraksisen mener menneskerettighetsorganisasjoner beviser at politimyndighetene ikke torturerer på eget initiativ, men etter ordre fra spanske politiske myndigheter.


ETA har denne måneden annonsert "permanent våpenhvile" og overgang til åpen, demokratisk politisk kamp for baskernes rettigheter. Dermed har den væpnede separatistorganisasjonen spilt ballen over til den spanske sosialistregjeringen som nå er nødt til å svare på baskiske krav.

Et krav er at alle de mer enn 700 politiske fanger som er holdt i fengsler utenfor Baskerland, sendes hjem. Minst 200 av disse fangene hevdes å aldri ha vært tilknyttet ETA.

Mange er fengslet fordi de har vært medlemmer av politiske organisasjoner, i første rekke på bgasksik venstreside. Mange hevder de har blitt torturert av spansk politi. Torturranklagene er i ubetydelig grad etterforsket, og den spanske spesialdomstolen Audiencia Nacional truer folk med fengsel om de klager på tortur.



ETA-representanter på baskisk TV.

Les sjokkerende rapporter fra mennskerettighetsorganisasjonen TAT om bruk av tortur for å kneble ytringsfriheten hos et europeisk urfolk:

www.http://www.stoptortura.com/quienI.php

FN, Amnesty, Human Right Watch og andre organisasjoner har påpekt spanske myndigheters torturbruk, som konsekvent avvises av Spania.

Kaffedoktor i Colungo

Etter dager i Aragons ville fjell, og svømmende gjennom dype kløfter, kommer regnet. vannet fosser ned og driver alle landdyr opp av canyonenes dype halvmørke. Tobeinte søker ly der de finner det. Under Sierra Guara er beste sted Colungo sammen med en glodhet Caragillo, Sierra Guaras urgamle kaffedoktor.
Det er ikke det faktum at tiden nesten står stille her som har gjort landsbyen berømt i minst syv kirkesogn. Det er det forfedrene til Dionisio Albas som har prestert, og i en form Dionisio opprettholder, muligens som den siste i en uendelig lang rekke colungianere gjennom tidene.
Det var en tid da brenningen i Colungo ikke var vel ansett av facistmyndighetene og virksomheten ble jaget ned i kløftenes huler, forteller Dionisio. Og der krevde englene også sin part av drikken og drikkende fra Colungo. Det var for herrens mange år siden at Dionisios' bestefar en gjeng i sving med destilleringen i en grotte nede ved Rio Vero......

Euskal Herria - De baskisktalendes land

Euskal Herria er begrepet baskerne brukbruker om sine historiske landområder. Baskerland er imidlertid gammelt krigsbytte delt mellom Frankrike og Spania. Provinsene Araba, Bizkaia og Gipuzkoa er deler av det autonome Baskerland, mens Navarra er et annet autonomi. Lapurdi, Benafarroa og Zuberoa på fransk side har ingen grad av autonomi.

Norsk-baskiske familier

Det finnes flere familier av norsk-baskisk avstamming i Euskal Herria, Baskerland. Dette skriver seg fra en liten innvandring på begynnelsen av forrige århundre. 

Baskiske "samer"

Baskerfamilie i "samedrakter". Baskerland har gamle karnevalstradisjoner som feires i alle byer.

San Fransisco-katedralen

San Fransisco-katedralen i Vitoria-Gasteiz i spansk Baskerland: Åsted for drama i 1976 der fem mennesker ble skutt og drept mens mer enn 100 ble såret da spansk politi angrep streikende arbeidere. I år ble de nesten en gjentakelse av hendelsen.

San Fermin 78

Filmskaper Jose Angel er mannen bak dokumentarfilmen om San Ferminfestivalen i Iruñea/Pamplona i 1978 som ble en blodig affære da spansk politi angrep festivaldeltakerne.

Nå arbeides det med en dokumentarfilm om 3. mars 1976 da spanske polititropper drev flere tusen streikende arbeidere inn i San Fransisco-katedralen i Vitoria-Gasteiz. Politiet skjøt så gassgranater inn i kirken, og da arbeiderne flyktet i panikk, ble fem av dem skutt ned av de spanske styrkene. Omkring 100 mennesker ble skadet.

Historien holdt på å gjenta seg da baskisk politi, Ertzainza stoppet en fredelig minnedemonstrasjon den 3. mars 2006. Politiet krevde fjerning av fotos av to baskiske politiske fanger som døde i spanske fengsler samme uke. Åtte personer ble skadet av politiet.